Årsregnskap
Styrets beretning
Tinde Sparebank
Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank fusjonerte 2. juni 2025 med regnskapsmessig virkning fra samme tidspunkt. Finanstilsynet ga tillatelse til sammenslåingen 14. mai 2025 med Romsdal Sparebank som overtakende bank. Fusjonen er regnskapsmessig behandlet etter oppkjøpsmetoden.
Hovedformålene med fusjonen er å skape en større og sterkere lokalbank i fylket, øke konkurransekraften, bedre lønnsomheten over tid, skape sterkere fagmiljøer samt bedre evnen til å utvikle det lokale næringsliv og lokalsamfunnene banken er en del av.
Generell regnskapsinformasjon og redegjørelse for årsregnskapet
Tinde Sparebank sitt regnskap er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards (IFRS) og norsk regnskapslovgivning. 2025 er første året banken avlegger sitt regnskap etter IFRS, tidligere år er regnskapet avlagt etter årsoppgjørsforskriften for banker.
Tallene presentert i resultatregnskapet gjelder for perioden 01.01-31.05.2025 for Romsdal Sparebank, og for perioden 01.06-31.12 for sammenslått bank. Opptjent resultat for årets fem første måneder i tidligere Sunndal Sparebank er bokført mot sparebankens fond og utjevningsfondet i tråd med eierbrøken.
Egenkapitalbeviseiere i Sunndal Sparebank fikk på transaksjonstidspunktet 2. juni tildelt 2 662 892 vederlagsegenkapitalbevis i Tinde Sparebank ved at eierandelskapitalen ble forhøyet med om lag 266,3 millioner kroner. Vederlagsegenkapitalbevisene ble utstedt til hvert pålydende NOK 100 og til tegningskurs NOK 117,97, og reflekterer virkelig verdi av transaksjonen. Dette er i tråd med fusjonsplanen mellom partene og lovbestemmelser.
På transaksjonstidspunktet ble det utarbeidet en foreløpig kjøpsprisallokering for å identifisere mer-/mindreverdier knyttet til virkelig verdi av eiendelene innregnet fra Sunndal sparebank. Transaksjonen identifiserte spesielt verdien av kunderelasjoner og arbeidsstyrken som immaterielle eiendeler og det ble totalt identifisert en goodwill på 48,0 millioner kroner, inkludert utsatt skatt, og andre immaterielle eiendeler på 17,5 millioner. I tillegg ble det identifisert merverdier knyttet til varige driftsmidler. I fjerde kvartal ble det gjennomført en endelig kjøpsprisallokering etter en ny vurdering av virkelig verdi av låneporteføljen til tidligere Sunndal Sparebank ved transaksjonstidspunktet. Goodwill økte med 35,3 millioner kroner og goodwill og andre immaterielle eiendeler er på 99,8 millioner kroner ved utgangen av kvartalet.
For informasjon om forhold knyttet til regnskapsmessig gjennomføring av fusjonen vises det til note 3 i rapporten. For bedre sammenlignbarhet av regnskapstallene er det i seksjonen Proformatall utarbeidet proformatall for resultatet og utvalgte balanseposter. Om det ikke er angitt særskilt, er det benyttet sammenligningstall for tidligere Romsdal Sparebank for 2024.
Overordnet resultatutvikling
I 2025 oppnådde Tinde Sparebank et resultat før skatt på 100,2 (100,0) millioner kroner, som er likt med 2024. Resultat etter skatt ble 83,3 (79,8) millioner kroner, som gir en egenkapitalavkastning på 5,7 (8,5) prosent. Høyere kostnader som følge av fusjonen og økte kredittap, er forklaringen på svakere inntjening og redusert egenkapitalavkastning siste tolv måneder.
Virksomhetens art
Tinde Sparebank er lokalisert i Møre og Romsdal og har kontorer i Elnesvågen, Molde, Ålesund, Vestnes, Åndalsnes, Kristiansund, Eidsvåg, Surnadal og Sunndal. Banken skal kjennetegnes som en offensiv og framtidsrettet lokalbank og vår visjon – Sammen løfter vi livet her – er vår ledestjerne. Vårt indre kompass som skal veilede oss i realiseringen av visjonen er våre kjerneverdier - skikkelig, modig, interessert og lagspiller (SMIL).
Lønnsom drift og god soliditet står sentralt, men like viktig er det å ha nærhet til kundene gjennom sterk lokal forankring, desentralisert beslutningsstruktur og kunnskap om lokalt næringsliv. Dette verdsettes høyt hos våre kunder. Vi skal ta ansvar for bærekraftig vekst og utvikling med finansiering til folk og lokalt næringsliv som ønsker å få realisert sine drømmer. På den måten bidrar banken positivt til at folk kan bygge, bo og arbeide i sitt lokalsamfunn.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (tickerkode TINDE).
Tinde Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og er en del av Eika Alliansen. Ved årsskiftet bestod alliansen av 40 selvstendige sparebanker, Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Med en samlet forvaltningskapital på over 600 milliarder kroner og 2.500 ansatte, er Eika Alliansen en viktig aktør i det norske bankmarkedet. Eika-bankene betjener om lag 700.000 personkunder og 80.000 bedriftskunder gjennom nær 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Med et personlig og kompetent engasjement, effektive rådgiverløsninger og gode kundeløsninger i den digitale hverdagsbanken, får kundene i Eika en unik kundeopplevelse. Med sterk lokal forankring, gir dette et viktig konkurransefortrinn. Over tid har dette bidratt til at Eika-bankene har noen av landets mest tilfredse kunder i både person- og bedriftsmarkedet.
Eika Gruppens visjon er å være førstevalget for selvstendige banker. Stordriftsfordeler fra Eika-samarbeidet blir stadig viktigere, og Eikas kjernevirksomhet er å styrke bankenes konkurransekraft gjennom å levere en helhetlig tilpasset produkt- og tjenesteportefølje for sikker, kostnadseffektiv og moderne bankdrift. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen ledende bankinfrastruktur, egne kunde- og rådgiverflater, samt felles kompetanse- og bankdriftstjenester som gir økt kvalitet og lavere kostnader for blant annet økonomi- og regnskapsrapportering, depottjenester, kundesenter, bærekraft, IT-sikkerhet og virksomhetsstyring. Felles utviklingsplaner og prioritering av leveranser fra Eika, sikrer god og effektiv ressursallokering, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav til bankdrift.
Gjennom Eika får Tinde Sparebank og våre kunder tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, med blant annet spareprodukter i fond og pensjon, forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.
Eika eier 20,1 prosent av Fremtind Forsikring AS, som er Norges største forsikringsselskap i personmarkedet. I tillegg eier Eika-bankene 14,6 prosent av Kredittbanken AS, som er et ledende selskap i Norge innen usikret kreditt som kredittkort og usikrede nedbetalingslån. Disse selskapene representerer et strategisk eierskap og er en sentral del av bankenes produktportefølje.
Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av nærmere 50 selvstendige norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonale ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dette gir Eika Boligkreditt mulighet til å oppta lån i både det norske og internasjonale finansmarkedet.
Ved utgangen av 2025 har Eika Boligkreditt en forvaltningskapital på om lag 130 milliarder kroner og står dermed for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.
Rammebetingelser
Tall fra IMF viser at verdensøkonomien vokste med 3,2 prosent i 2025. Avanserte økonomier hadde en vekst på anslagsvis 1,5 prosent og fremvoksende økonomier hadde mer enn 4 prosent. Den økonomiske aktiviteten har holdt seg på et godt nivå siste år som følge av svakere prisvekst, lavere renter og økte lønninger. Dette har bidratt til økt kjøpekraft i husholdningene og økt investeringsvilje i bedriftene.
Rammebetingelsene for den globale aktiviteten i 2025 er i stor grad påvirket av proteksjonistiske tiltak ved bruk av tolltariffer fra USA mot handelspartnere. Det er ventet at dette over tid kan gi lavere investeringer og aktivitet, og endring i verdikjedene mellom landene. Lavere vekst i internasjonal handel grunnet høye tollsatser, kan svekke den globale veksten med svakere konkurranse og mindre teknologioverføring mellom land. Økt toll vil trolig også bidra til økt prisvekst i land som innfører toll på importvarer. På den annen side bidrar den geopolitiske usikkerheten i verden til økte forsvars- og energiinvesteringer som vil bidra til økt BNP-vekst framover. På grunn av økt usikkerhet forventes en forsiktig pengepolitikk internasjonalt i 2026. Et høyere globalt usikkerhetsnivå kan påvirke finansmarkedene negativt fremover.
BNP-veksten for Fastlands-Norge økte med 1,8 prosent i 2025. Dette er opp fra om lag 1 prosent i 2024. De viktigste driverne for veksten i 2025 er høy sysselsetting, reallønnsvekst og fallende renter. Motsatt har lave bolig- og bedriftsinvesteringer, svak etterspørsel fra kommunesektoren og internasjonal handelsuro dempet veksten i norsk økonomi det siste året. Det er ventet at BNP-veksten kommende år vil holde seg om lag på nivået for 2025, hvor husholdningenes økte kjøpekraft og konsum vil være det største bidraget til BNP-veksten.
På grunn av redusert prisvekst senket Norges Bank styringsrenten to ganger til 4,0 prosent i 2025. I pengepolitisk rapport fra desember, antyder Norges Bank at styringsrenten kan bli satt ytterligere ned i 2026 om utviklingen i norsk økonomi blir slik sentralbanken anslår. Dersom prisveksten blir lavere enn anslagene eller at arbeidsledigheten øker mer, kan styringsrenten settes ned mer og raskere enn det som legges til grunn. Og motsatt kan høyere lønns- og prisveksten enn det som legges til grunn, gi grunnlag for høyere styringsrente. Det kommende året er det imidlertid positive utsikter til lavere renter, men dette vil som alltid avhenge av utenlandske forhold som Norge i liten grad rår med.
12-månders samlet kredittvekst i Norge var 4,4 prosent ved utgangen av 2025. Dette er en økning på 1,1 prosentpoeng og skyldes i stor grad økt kredittetterspørsel fra husholdningene som følge av lavere rentenivå og økt kjøpekraft. Siste tolv måneder har husholdningene økt sin kredittetterspørsel med 1,1 prosentpoeng til 4,8 prosent. Bedriftene har i samme periode økt sin kredittetterspørsel med 1,6 prosentpoeng til 2,9 prosent. Forventninger til lavere renter og økt kjøpekraft kan gi økt kredittetterspørsel og gjeldsvekst i husholdningene framover. Det er tegn til at aktiviteten i boligmarkedet er på vei opp og at dette vil fortsette i 2026. Boliginvesteringene har falt betydelig siden 2022, og er den største nedgangen på mer enn 30 år. En kraftig oppgang i materialkostnader og høyere boligrenter er de viktigste driverne for denne utviklingen. Det vil fortsatt ta tid før kapasiteten innen bygge- og anleggsnæringen tar seg opp til et normalt nivå. Tiden fra igangsetting til ferdige boliger tar normalt 18-24 måneder, og i denne tiden vil det fortsatt være prispress i annenhåndsmarkedet for boligeiendommer ettersom tilbudssiden er svak. Den lave tilførselen av nye boliger i markedet, trekker i retning av høyere bruktboligpriser framover.
Ifølge tall fra Eiendom Norge, Finn og Eiendomsverdi AS, steg boligprisene med 5,5 prosent i 2025. Dette skyldes i stor grad en begrenset tilbudsside for nye boliger og rentenedgang. Det forventes en moderat boligprisvekst i 2026.
Ifølge tall fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) i desember har arbeidsledigheten økt til 2,1 (2,0) prosent siste tolv måneder. Ledigheten er på et stabilt lavt nivå, og er størst innen bygge- og anleggsnæringen, industri, reiseliv og transport. Med den marginale endringen i ledigheten det siste året, er tilbudet av arbeidskraft fortsatt stramt i mange næringer. Ledigheten i Møre og Romsdal var 1,8 prosent ved utgangen av 2025. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, og er uendret fra tolv måneder tidligere. Ifølge NAV Møre og Romsdal melder de aller fleste bedrifter at de har store utfordringer med å rekruttere arbeidskraften de behøver, og at dette først og fremst er knyttet til manglende kvalifisert arbeidskraft. I enkelte kommuner i fylket er ledigheten så lav som 1 prosent av arbeidsstyrken. For det enkelte individ er høy sysselsettingsgrad positivt, men er samtidig en utfordring for bedriftene og mobiliteten som er nødvendig å ha i arbeidsstyrken.
Markedsforholdene for bedriftene i Tinde Sparebanks nedslagsfelt vurderes å ha vært relativt gode og stabile i 2025. En svak norsk krone har bidratt positivt for eksportfylket Møre og Romsdal i året som gikk. Samtidig er markedsbetingelsene imidlertid mer usikre enn på lenge som følge av økte geopolitiske spenninger og handelshindringer. Av medlemsbedriftene i NHO i Møre og Romsdal rapporterer nær 80 prosent om en tilfredsstillende eller god markedssituasjon ved utgangen av 2025. Og av de samme bedriftene mener om lag 75 prosent at markedsutsiktene de neste 6-12 månedene blir om lag uendret eller bedret. Det er ventet at bygge- og anleggsnæringen og eiendomsbransjen trolig vil fortsette å holde et relativt lavt aktivitetsnivå i 2026, men at detaljhandel, hotell- og restaurant kan forvente et oppsving som følge av økt privat konsum. Leverandørindustrien drar nytte av fortsatt høye petroleumsinvesteringer også inn i 2026. Tilsvarende forventes etterspørselen å være sterk innen maritim og marine næringer. Rekrutteringsutfordringer vil trolig være det største hinderet for ekspansjon og vekst for mange bedrifter det kommende året.
Stine Moen Nilsen er har brukt sin erfaring fra idretten til å komme i gang med målrettet sparing, og ser at samme dedikasjon og innsats over tid lønner seg både når det gjelder personlig økonomi og toppidrett.
Stine har etablert seg som en av Norges fremste utøvere innen funksjonell fitness. Hun ble verdensmester i både 2023 og i 2025, etter å ha hevdet seg helt i verdenstoppen over tid. I tillegg til VM-gullet har hun flere sterke internasjonale og nasjonale meritter, og er kjent for sin målrettede innsats, høye profesjonalitet og mentale styrke. Vi er stolte av å være sponsor for Stine, og av å støtte en utøver som inspirerer langt utover idrettsarenaen.
Resultatet
Driftsresultatet før skatt for 2025 ble 100,2 (100,0) millioner kroner, og er likt med 2024. Nettoresultatet ble 83,3 (79,8) millioner kroner, som gir en egenkapitalavkastning på 5,7 prosent. Stort internt fokus med gjennomføring av aktiviteter knyttet til juridisk og teknisk fusjon, har påvirket resultatutviklingen i 2025. De samlede driftskostnadene er økt fra 2024 som følge av dette. Samtidig er tapsnivået økt som følge av konkurser i bedriftsmarkedsporteføljen og økte individuelle nedskrivninger (steg 3) siste tolv måneder.
Utvikling driftsinntekter (MNOK)
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er økt med 92,1 millioner, eller 49 prosent, til 280,2 millioner kroner siste tolv måneder. Dette skyldes inkludering av inntektsbasen til tidligere Sunndal Sparebank og volumendringer. Renteinntektene er økt med 211,7 millioner kroner til 653,6 millioner kroner siste tolv måneder. Rentekostnadene er i samme periode økt med 119,6 millioner kroner til 373,4 millioner kroner.
I 2025 har Norges Bank redusert styringsrenten to ganger (juni og september) med til sammen 0,50 prosentpoeng til 4,0 prosent. I kjølvannet av rentekuttene, har Tinde Sparebank foretatt reprisinger av innskudds- og utlånsporteføljen. På grunn av at rentekuttene skjedde i andre halvår og tidsetterslepseffekter, har disse endringene ikke hatt full effekt i bankens rentenetto i 2025. Dog vil disse renteendringene ha full effekt på bankens rentenetto i 2026. Forutsatt at utviklingen i norsk økonomi blir slik Norges Bank anslår, kan styringsrenten bli redusert ytterligere med 0,25-0,50 prosentpoeng i 2026.
Utvikling netto renteinntekter (MNOK)
Andre inntekter
Netto provisjonsinntekter og andre inntekter ble 96,1 (52,4) millioner kroner i 2025. Dette er en økning på 43,6 millioner kroner, eller 45,4 prosent fra 2024, og forklares med inkludering av inntektsbasen til tidligere Sunndal Sparebank, kundevekst og økt produktsalg. Avkastningen på finansielle eiendeler er økt med 15,3 millioner kroner til 23,6 millioner kroner. Økningen skyldes høyere kontantutbytte på strategiske aksjer i Eika Gruppen AS, samt økt avkastning på verdipapirer i likviditetsporteføljen. God kundevekst og økt produktdekning over flere år, gjenspeiles i økte provisjonsinntekter i alle forretningsområder.
Utvikling andre inntekter (MNOK)
Driftskostnader
Driftskostnadene ble 210,8 (118,9) millioner kroner i 2025, en økning på 91,9 millioner kroner eller 77,3 prosent sammenlignet med 2024. Dette forklares med inkludering av kostnadsbasen til tidligere Sunndal Sparebank, kostnader knyttet til gjennomføring av fusjonsaktivitetene i 2025 og generell prisvekst på innsatsfaktorer i leverandørkjeden.
Personalkostnadene er økt med 45,4 millioner kroner til 110,5 millioner kroner, en økning på 69,7 prosent siste tolv måneder, og skyldes flere årsverk grunnet fusjonen og ansettelser i forbindelse med åpning av nytt avdelingskontor på Vestnes medio 2024. Personalkostnadene er også økt som følge av generell lønnsjustering, samt høyere sosiale kostnader og pensjonskostnader.
Andre driftskostnader er økt med 42,3 millioner kroner til 90,9 millioner kroner, en økning på 87 prosent siste tolv måneder. Dette skyldes dels inkludering av kostnadsbasen til tidligere Sunndal Sparebank og dels påløpte fusjonskostnader med om lag 19 millioner kroner, herunder kostnader til juridisk bistand, markedsføring og navnebytte. Alle fusjonsaktiviteter er nå fullført, og kostnadene er i sin helhet innregnet i 2025.
Formuesskatt er beregnet til 2,3 millioner kroner for 2025 og er en økning på 0,3 millioner kroner fra 2024.
Avskrivninger øker med 4,2 millioner kroner til 9,4 millioner kroner. Dette skyldes inkludering av kostnadsbasen til tidligere Sunndal og avskrivninger på merverdier som følge av fusjonen. I overenstemmelse med IFRS er det ved utgangen av 2025 foretatt nedskrivningstest (impairment test) av goodwill. Resultatet av testen har ikke avdekket verdifall på eiendeler siden transaksjonstidspunktet 2. juni, og det er dermed ikke grunnlag for nedskrivning.
I 2025 ble kostnadsprosenten 56,0 (49,4). Justert for engangsposter knyttet til fusjonen utgjør kostnadsprosenten 51,0 (49,4).
Utvikling kostnader og kostnadsprosent
Tap og mislighold på utlån
Netto tap på utlån og garantier ble 65,3 millioner kroner i 2025. Dette er en økning på 43,6 millioner kroner fra 2024. Økningen gjelder i hovedsak økte steg 3-nedskrivninger på bedriftsmarkedsporteføljen og konkurser. Det samlede tapsnivået utgjør 0,38 (0,24) prosent av brutto utlån inklusive lån i Eika Boligkreditt.
Ved utgangen av 2025 utgjorde nedskrivninger på utlån og garantier 172,4 (44,2) millioner kroner eller 1,02 (0,48) prosent av brutto utlån inklusive lån i Eika Boligkreditt. Dette er en økning på 128,2 millioner kroner siste tolv måneder, og gjelder overtagelse av låneportefølje fra Sunndal Sparebank samt økte avsetninger på bedriftsmarkedsporteføljen. De samlede nedskrivningene fordeler seg med 14,2 millioner kroner i personmarkedet og 158,2 millioner kroner i bedriftsmarkedet. Modellberegnede nedskrivninger (steg 1 og 2) utgjør 16,6 (7,7) millioner kroner. Individuelle nedskrivninger (steg 3) beløper seg til 155,8 (36,5) millioner kroner.
Brutto misligholdte og andre kredittforringede engasjementer utgjorde 449 millioner kroner ved utgangen av 2025. Dette utgjorde 2,66 prosent av brutto utlån inklusive Eika Boligkreditt. For personmarked utgjorde brutto misligholdte og andre kredittforringede engasjementer 69 millioner kroner eller 0,52 prosent. For bedriftsmarked var det tilsvarende 380 millioner kroner eller 10,2 prosent.
Kvaliteten i utlånsporteføljen er etter styrets vurdering akseptabel, og det arbeides løpende med mislighold og tapsutsatte engasjementer. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er bedret siste tolv måneder, mens den er noe svekket i bedriftsmarkedsporteføljen. Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde en god risikoprofil i utlånsporteføljen over tid. Slik styret vurderer situasjonen forventes tapsnivået å holde seg lav til moderat i 2026.
Utvikling tap (MNOK)
Resultatdisponering
Tinde Sparebank har en målsetting om å føre en konsistent utbyttepolitikk som over tid gir et konkurransedyktig kontantutbytte. I dette ligger;
- Å oppnå gode nettoresultater hvert år
- At egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet fordeles mellom kontantutbytte og utjevningsfond med mål om at 70-100 prosent utdeles som kontantutbytte
Ved vurdering av nivået på foreslått kontantutbytte for 2025, har styret vurdert ulike forhold med spesiell vekt på nåværende og fremtidige myndighetskrav til soliditet og bankens vekstambisjon. Vurderingen tilsier at forslaget til kontantutbytte er forsvarlig, og styret foreslår derfor overfor generalforsamlingen at kontantutbyttet fastsettes til 4,90 kroner per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer en utdelingsgrad til eierne på 90,0 prosent. Overskytende på om lag 3 millioner kroner tilføres utjevningsfondet. Etter disponering og per 1. januar 2026 vil eierbrøken utgjøre 34,83 prosent.
Kontantutbyttet betales til de egenkapitalbeviseiere som er registrert som eiere per 26.03.2026 (ex utbytte-dato).
Til slutt foreslår styret at det avsettes 8 millioner kroner til allmennyttige gaveformål i bankens geografiske nedslagsfelt.
| Disponering resultat 2025 | |
|---|---|
| I hele kroner | |
| Utbytte til egenkapitalbeviseierne | 26 705 103 |
| Overført til utjevningsfond | 2 967 445 |
| Overført til gavefond | - |
| Overført til gaver allmennyttige formål | 8 000 000 |
| Overført til sparebankens fond | 45 627 672 |
| Sum disponert | 83 300 220 |
Utlån til og innskudd fra kunder
Ved utgangen av 2025 utgjorde brutto utlån til kunder 16,9 milliarder kroner, inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt. Proforma gir dette en økning på 0,4 milliarder kroner, eller 2,2 prosent siste tolv måneder. Utlånsveksten i personmarkedet har vært 2,1 prosent siste tolv måneder, og tilsvarende 2,6 prosent i bedriftsmarkedet. Kredittveksten i Norge i 2025 i personmarkedet og bedriftsmarkedet var henholdsvis 4,8 og 2,9 prosent. Andelen utlån til bedriftskunder utgjorde 30,8 (32,8) prosent av samlede utlån i egen balanse ved utgangen av 2025.
Forretningskapitalen (inklusive utlån overført til Eika Boligkreditt) utgjorde 19,3 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Proforma gir dette en økning på om lag 0,6 milliarder kroner eller 3,2 prosent siste tolv måneder.
Proforma og ved utgangen av 2025 utgjorde innskudd 9,5 (9,4) milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 1,3 prosent sist tolv måneder. Innskuddsveksten i Norge for husholdningene og bedriftene i 2025 var 7,3 prosent. Ved utgangen av 2025 var innskuddsdekningen 78,7 (84,3) prosent. Høyere kredittvekst på egen balanse enn innskuddsvekst er hovedforklaringen til redusert innskuddsdekning siste år. Styret mener innskuddsdekningen er på et tilfredsstillende nivå.
Kontantstrømoppstillingen
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter er betydelig lavere enn bankens årsresultat. Netto inn-/utbetalinger av lån og innskudd til kunder medregnet renter har svekket bankens likviditet med 315,9 millioner kroner i 2025. Renteinntekter på utlån til kredittinstitusjoner og sertifikater og obligasjoner, samt provisjonsinnbetalinger gir en positiv kontantstrøm på til sammen 137,8 millioner kroner. Kjøp av sertifikater og obligasjoner, samt utbetalinger til drift og betalt skatt har til sammen redusert bankens likviditet med 256,3 millioner kroner i 2025.
Største nettoposter i kontantstrømmen fra investerings- og finansieringsaktiviteter er tilført likviditet i forbindelse med fusjonen med Sunndal sparebank på 204,5 millioner kroner samt innbetaling ved netto endring i utstedelse av verdipapirgjeld på 400,0 millioner kroner.
Samlet har bankens likviditetsbeholdning økt med 53,6 millioner kroner i 2025.
Soliditet og kapitaldekning
Styret behandler årlig bankens kapitalplan (ICAAP / ILAAP) som skal sikre en langsiktig og effektiv kapitalstyring. Det foretas framskrivninger som tar hensyn til både forventet utvikling de neste årene, samt scenarioer med et mer alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år.
Minimumskravet til konsolidert ren kjernekapital fastsatt av myndighetene utgjorde 14,0 prosent ved utgangen av 2025. I Finanstilsynets tillatelse til fusjonen fra mai 2025, ble det stilt vilkår om at sammenslått bank skal ha et forhøyet bankspesifikt kapitalkrav (Pilar 2-krav) som utgjør 2,2 prosent av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Av dette skal minimum 56,25 prosent oppfylles med ren kjernekapital og minst 75 prosent skal oppfylles med kjernekapital. Det forhøyede kapitalkravet er fastsatt med bakgrunn i de to respektive bankenes egne beregnede pilar 2-krav før fusjonen, samt forhøyet operasjonell risiko forbundet med integrasjonen av bankene og diversifiseringseffekter knyttet til enkeltkundekonsentrasjon. I samme vedtak har Finanstilsynet en forventning til at sammenslått bank holder en kapitalkravsmargin på minst 1,25 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag i pilar 1, og at dette kravet oppfylles med ren kjernekapital. Tinde Sparebank legger slik kapitalkravsmargin til grunn. Inklusive Pilar 2-kravet er minimumskravet til ren kjernekapital på konsolidert basis for Tinde Sparebank 15,25 prosent. Med tillegg av en kapitalkravsmargin på 1,25 prosentpoeng, har styret fastsatt kapitalmålet til konsolidert ren kjernekapital på 16,5 prosent. Minstekravet til kjernekapital og ansvarlig kapital på konsolidert basis vil etter dette være 18,4 og 21,0 prosent.
Ved utgangen av 2025 rapporterer Tinde Sparebank kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene (CRD/CRR), samt internt minimumsmål til ren kjernekapitaldekning. Konsolidert ren kjernekapital var 20,75 prosent, noe som er 4,25 prosentpoeng høyere enn kapitalmålet på 16,5 prosent. Konsolidert kjernekapitaldekning var 22,5 prosent og konsolidert kapitaldekning 24,3 prosent.
I følge CRR/CRD IV-forskriften skal banker til enhver tid oppfylle minimumskravet til uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent. Ved utgangen av 2025 hadde banken en uvektet kjernekapitalandel på konsolidert nivå 9,5 (9,6) prosent. Dette er godt over myndighetskravet på 5 prosent.
En ny og mer risikosensitiv standardmetode (CRR3 / «Basel IV») trådte i kraft i Norge 1. april 2025. Dette har bidratt til likere konkurransevilkår i det norske markedet for banker som benytter standardmetode for beregning av kapitalkrav versus banker som benytter IRB-metode. Alt annet like, ga effekten av redusert beregningsgrunnlag en bedring i konsolidert ren kjernekapital på om lag 2,5 prosentpoeng for Tinde Sparebank.
Med utgangspunkt i gjeldende myndighetskrav og strategisk ambisjonsnivå, mener styret at bankens finansielle stilling er solid.
Risikostyring
Bankens risikostyring skal understøtte strategisk utvikling og måloppnåelse, og den skal bidra til en forsvarlig formuesforvaltning. I dette ligger at vår kjernevirksomhet er å skape verdier og lønnsomhet ved å ta kalkulert risiko. Bankens langsiktige målsettinger skal nås gjennom:
- god risikokultur og forståelse for hvilke risikoer som driver inntjening og tap
- i størst mulig grad å prise aktiviteter og produkter ut fra underliggende risiko
- unngå at enkelthendelser skader bankens finansielle stilling i alvorlig grad
- å ha en tilstrekkelig soliditet ut fra vedtatt risikoprofil
Overordnet risikostrategi, kredittpolicy, likviditetspolicy, markedspolicy og policy for operasjonell risiko evalueres årlig av styret. Risikoeksponering og –utvikling følges opp og rapporteres periodisk til styret.
Styrets vurdering er at rammeverket for risikostyring fungerer godt og at risikoeksponeringen er innenfor fastsatte risikorammer ved utgangen av 2025.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller andre motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter og garantier.
Kredittrisikoen styres strategisk gjennom etablering av rammer for samlet eksponering mot person- og bedriftsmarkedet, samt rammer for store kundeengasjement. Styringsrammene behandles i forbindelse med bankens ICAAP-prosess, og etableres i kredittrisikostrategien og kredittretningslinjene. Den overordnede kredittstrategien legger til grunn en moderat risikoprofil.
Risikoen i personmarkedsporteføljen har vært stabil med lave nivåer på risikoparametere fra kredittrisikomodeller, og lavt mislighold og lave tap. Ved utgangen av 2025 var 97,1 prosent av porteføljen kategorisert med lav til middels risiko. Porteføljen er i all hovedsak sikret med pant i fast eiendom med moderate belåningsgrader. Sammenlignet med for tolv måneder siden er fremtidsutsiktene i personkundemarkedet bedret med god reallønnsvekst, lav arbeidsledighet, fallende inflasjon og lavere renter. Boligprisutviklingen forventes å stige som følge av fortsatt svak tilbudsside for nye boliger. Ut fra dette forventes tapsrisikoen i personkundemarkedsporteføljen å være begrenset i tiden som kommer.
For utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet har kredittrisikoen siste tolv måneder vært stabil, der om lag 72,6 prosent av porteføljen er kategorisert med lav til middels risiko. Risikonivået vurderes som moderat. Utlån til eiendomssektoren representerer bankens største bransjekonsentrasjon. En vesentlig andel av denne porteføljen er finansiering av næringseiendom heleid av driftsselskaper med god kontantstrøm, samt bygg under oppføring for videresalg til forbruker med underliggende kontrakt.
Banken har enkelte store kredittengasjementer som enkeltvis eller på konsolidert basis skal grupperes sammen. Kredittengasjementer som overstiger 10 prosent av kjernekapitalen, rapporteres til myndighetene kvartalsvis. Ved utgangen av 2025 har banken ingen engasjementer som overstiger 10 prosent av kjernekapitalen. Bankens største engasjement på konsolidert basis utgjør 8,6 prosent av kjernekapitalen.
Styret vurderer at den samlede kredittrisikoen i utlånsporteføljen er moderat.
Bærekraftsrisiko
Bærekraftsrisiko omfatter miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold (ESG) som kan påvirke bankens finansielle stilling, lønnsomhet eller omdømme. Risikoen kan oppstå både gjennom direkte påvirkning på bankens egne aktiviteter og gjennom kunders og leverandørers virksomhet og er en integrert del av bankens samlede risikostyring.
Banken arbeider systematisk med å identifisere, vurdere og håndtere bærekraftsrisiko i tråd med gjeldende regelverk og forventninger fra myndigheter og markedet. Dette inkluderer integrering av relevante ESG‑faktorer i kredittprosesser, kundeoppfølging, produktutvikling og rapportering. Arbeidet er forankret i egne kredittretningslinjer, bankens ESG‑policy og Eika Alliansens felles klimaambisjon, som setter retning for en gradvis og ansvarlig omstilling mot netto null innen 2050.
Bærekraftsrisiko er for eksempel integrert del av kredittområdet, hvor det foretas en særskilt bærekraftsvurdering av bedrifts- og landbrukskunder som gis en egen bærekrafts-score basert på et sett av vurderingskriterier innen klima, miljø og selskapsstyring. For personkunder gjøres en kvalitativ vurdering av fysisk risiko (klimarisiko ift. kundens eiendeler) og overgangsrisiko. Overgangsrisiko for en personkunde er i hovedsak knyttet til hvilken bransje kunden jobber i og om arbeidsgiver økonomisk og teknologisk vil være i stand til å være en del av lavutslippssamfunnet (omstillingsevne). Herunder kommer også en vurdering av kundens egen omstillingsevne knyttet til utdanning, kompetanse mv.
I vurderingen av bærekraftsrisiko legger banken prinsippet om dobbel vesentlighet til grunn: både hvordan eksterne bærekraftsfaktorer kan påvirke bankens risikoeksponering, samt hvordan bankens utlån, investeringer og operasjonelle aktiviteter påvirker miljø, mennesker og lokalsamfunn. Klimarisiko er vurdert som den mest vesentlige risikoen innenfor bærekraftsrisiko og det er satt i gang flere prosjekt internt og i samarbeid med Eika Alliansen, for å utvikle arbeidet innenfor styring av klimarisiko.
Styret vurderer bærekraftsrisikoen i porteføljen å være på et moderat nivå.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av endringer i markedspriser. Styring av markedsrisikonivået foregår gjennom strategi og rammer fastsatt av styret i Policy for markedsrisiko. Bankens markedsrisiko oppstår i all hovedsak en følge av ordinær bankdrift.
Banken har inngått mandatavtale om aktiv forvaltning av renteporteføljen med Eika Kapitalforvaltning (EKF). Porteføljen overvåkes daglig av EKF med løpende mandatkontroll og periodiske rapporter til ledelse og styret.
Markedsrisikoen er i all hovedsak knyttet til kredittspreadrisiko ved investeringer i obligasjoner og sertifikater. Porteføljen består av verdipapirer med høy kredittrating utstedt av stater, boligkredittforetak, norske kommuner og norske banker. Beholdningen av rentebærende verdipapirer utgjør 1.333 millioner kroner ved utgangen av 2025.
Renterisiko oppstår fordi balansepostene kan ha ulik gjenstående bindingstid. Styret har vedtatt risikorammer for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rentekurven. Renterisikoen ligger godt innenfor styrets risikotoleransenivå.
Styret har fastsatt at banken ikke skal ta valutarisiko for egen regning.
Egenkapitalrisiko måles mot eksponeringen i egenkapitalinstrumenter. Banken har ingen handelsportefølje av aksjer. Hoveddelen av eksponeringen gjelder strategiske eierskap i Eika Boligkreditt AS, Eika Gruppen AS, Eika VBB AS og Kredittbanken AS, hvor banken eier aksjer til en virkelig verdi på 673 millioner kroner. Øvrige mindre strategiske aksjeposter gjelder Aktiv Nordvest AS til en virkelig verdi på 3,5 millioner kroner.
Eiendomsinvesteringer består av egne bankbygg på Sunndalsøra, i Eidsvåg og i Elnesvågen. I tillegg eier banken en firmahytte i Tingvoll kommune, en firmahytte i Oppdal kommune, ferieleilighet i Elviria på Marbella i Spania og et feriehus i Torrevieja i Alicante i Spania. Markedsrisikoen for eiendom vurderes som beskjeden.
Styret vurderer at den samlede markedsrisikoen er lav og innenfor vedtatt risikotoleransenivå.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å være i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke evner å møte sine likviditetsforpliktelser uten av kostnaden øker vesentlig. Styring av likviditetsrisiko følger rammer fastsatt av styret i policy for likviditetsrisiko, og gjenspeiler en konservativ risikoprofil på området. Likviditetsrisikoen skal være lav. I rammeverket for styring av likviditetsrisiko er det satt krav til langsiktighet i finansieringen, diversifiserte kilder, størrelser og kvalitet. Bruk av obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Eika Boligkreditt er en sentral del av finansieringen. I tillegg kommer utstedelse av senior ordinære og senior grønne obligasjonslån.
Innskudd er hovedkilden til finansiering av bankens aktiva. Tinde Sparebank har som mål å opprettholde en bred innskuddsbase fra både person- og bedriftskunder, og ved utgangen av 2025 var innskuddsdekningen 78,7 prosent.
Senior obligasjonsgjeld utgjorde til sammen om lag 2,6 milliarder kroner ved utgangen av 2025. Gjennomsnittlig kredittdurasjon utgjorde 2,75 år ved utgangen av året. Det norske kapitalmarkedet vurderes å være velfungerende ved inngangen til 2026.
Som et viktig ledd i likviditetsstyringen har Tinde Sparebank en likviditetsbuffer bestående av likvide verdipapirer, bankinnskudd og tilrettelagte lån for overføring til kredittforetaket Eika Boligkreditt AS.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR (Net Stable Funding Ratio) var henholdsvis 229 (181) og 128 (134) ved utgangen av 2025. Dette godt over myndighetskravet på 100 prosent og interne styringsrammer fastsatt i bankens likviditetspolicy.
Likviditetssituasjonen er meget god, og det er styrets vurdering at den samlede likviditetsrisikoen er godt innenfor vedtatt risikotoleranse ved utgangen av 2025. Likviditetsrisikoen vurderes som lav.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelig feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde og inkluderer blant annet cyber/IT-risiko, svindel og omdømmerisiko.
Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i styrets vedtatte risikotoleransenivå i Policy for operasjonell risiko. Det er et mål at ingen enkelthendelser knyttet til operasjonelle hendelser skal kunne skade den finansielle stillingen i alvorlig grad. Operasjonell risiko overvåkes og styres gjennom lederbekreftelser, løpende vurderinger, oppfølging av kundeklager og hendelser. Styret mottar periodiske rapporter på hendelser og avvik. Det er i 2025 ikke avdekket forhold som er kritisk for bankens virksomhet og de operasjonelle tapene er lave.
På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av informasjonsteknologi er det etablert ulike sikkerhetsløsninger og -nivåer, og risikoer på dette området overvåkes løpende. Eika Gruppen, bankene og leverandørnettverket innen IT-området arbeider tett for å levere gode sikkerhetsløsninger og å sikre stabil drift. Dette gjelder så vel gode sikkerhetsløsninger i kundesystemer, som i bankens interne systemløsninger.
Styret vurderer operasjonell risiko for å være lav og under tilfredsstillende styring og kontroll.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige påbud. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av internt og eksternt regelverk.
Styring og kontroll med bankens compliancerisiko er basert på styrets fastsatte retningslinjer for risiko- og compliancefunksjonen. Compliancefunksjonen har ut fra disse retningslinjene utarbeidet eget årshjul for gjennomføring av ulike kontrollhandlinger og at regelverksendringer blir identifisert og fulgt opp. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres periodisk til styret og ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med å sikre en ansvarlig produkt- og tjenestestyring gjennom deltakelse i godkjennelsesprosess for nye produkter, systemer og tjenester. Compliance er også involvert i arbeidet med vurdering av utkontrakteringsavtaler. Compliance gjennomfører i tillegg enkelte opplæringsaktiviteter og gir veiledning til organisasjonen knyttet til regelverk.
Compliance gjennomfører andrelinje-kontroller basert på en risikobasert tilnærming, og inngår som del av den løpende internkontrollen.
Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen og at den er forsvarlig innenfor ønsket risikotoleransenivå.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
I Tinde Sparebank er medarbeiderne den viktigste ressursen for å muliggjøre bankens mål og strategier, samt skape verdier for kunder, eiere og lokalsamfunnene. Finansnæringen har i flere år stått overfor raske endringer og omstilling. I dette skiftet er videreutvikling av kompetansen til våre dyktige medarbeidere en nøkkelfaktor for bankens fremtidige konkurransekraft. Organisasjonens kapabilitet skal være tilpasset behov og markedsmessige ambisjoner.
For å lykkes med å muliggjøre bankens mål og strategier er god kunnskap og forståelse om bransjen og rammeverkene banken opererer under avgjørende. I tillegg må medarbeiderne ha god innsikt i viktige drivere for lønnsom bankdrift. Dette betegnes som avgjørende bankkompetanse, og består blant annet av obligatoriske kurs og trening på regelverk og opplæring i forebyggende arbeid mot økonomisk kriminalitet. I tillegg informeres medarbeiderne løpende om viktige forhold ved bankdriften.
Kunnskap og erfaring gir kompetanse. Av denne grunn har begge de to tidligere bankene i mange år brukt store ressurser på å etablere og videreutvikle det samlede kompetansenivået i Tinde Sparebank. I dette arbeidet er Finansnæringens autorisasjonsordninger innen AFR, Kreditt, Personforsikring og Skadeforsikring en prioritert opplæringsarena, med avgjørende støtte og struktur fra Eika-skolens kompetanseportal. Høyt kompetansenivå skal bidra til skikkelighet og høy etisk bevissthet i rådgivningen til våre kunder. Den enkelte medarbeider følges opp gjennom medarbeidersamtale og månedlige coaching-samtaler.
Ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider mot felles mål for et godt arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Disse forholdene er avgjørende for god produktivitet og vekst. I samarbeid med verneombud og bedriftshelsetjenesten fastsettes årlig handlingsplan for å fremme arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Handlingsplan, herunder oppfølging av sykefravær, overtid og eventuelle avvik eller hendelser blir gjennomgått periodisk i AMU. Samarbeidet med tillitsvalgte vurderes som meget godt.
Ved utgangen av 2025 hadde banken 103 fast ansatte og 2 vikarer fordelt på 103,3 (102,1) årsverk.
Det totale sykefraværet ble 3,8 (5,3) prosent i 2025. Fraværet fordeler seg med 1,5 prosentpoeng for korttidsfravær og 2,3 prosentpoeng for langtidsfravær. En nærværsprosent på 96,2 prosent er et godt resultat og indikerer høy trivsel og stor arbeidsglede.
Det er ikke registrert eller meldt personskader til Arbeidstilsynet i 2025.
Likestilling og diskriminering
For Tinde Sparebank er arbeidet med å fremme likestilling og bekjempe diskriminering en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Vi har nulltoleranse for alle former for diskriminering og dette gjelder alle former for usakelig forskjellsbehandling, direkte og indirekte, på grunn av kjønn, legning, etnisitet, livssyn, funksjonsnedsettelse, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Banken tilstreber kjønnsmessig balanse på alle nivåer i organisasjonen.
Det er i et eget kapittel i årsrapporten avgitt en redegjørelse om forhold som gjelder likestilling og diskriminering, jfr. Likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser.
Etikk
Tinde Sparebank har fastsatt prinsipper og retningslinjer for utøvelse av etikk og samfunnsansvar i egen virksomhet og i møte med ulike interessegrupper. Retningslinjene skal sikre at banken ikke medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, hvitvasking og terrorfinansiering, korrupsjon, miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Rådgivning og verdiskaping skal skje i tråd med god rådgivningsskikk og de etiske retningslinjene.
Hvert år gjennomfører autoriserte rådgivere en oppdateringsprøve om etikk som del av den årlige oppdateringen i Finansnæringens Autorisasjonsordning.
Alle ansatte er pålagt taushetsplikt. Sentralt i vårt etikkgrunnlag er respekten overfor våre kunder og samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre. I dette ligger et sterkt fokus på personvernet og at vi ikke skal utnytte kriser eller sårbare individer til overdreven økonomisk gevinst. Vi er opptatt av skikkelighet i rådgivningen og at kundene skal forstå vilkår og risiko som gjelder for ulike produkter. Vi tilbyr ikke kreditt til kunder som ikke kan betjene fremtidige forpliktelser, som har uønsket etisk adferd eller som er knyttet til kriminell virksomhet.
Det har ikke vært varsler om eller rapporterte brudd på etiske regler i 2025.
Antihvitvasking og antikorrupsjon
Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og korrupsjon er en sentral del av Tinde Sparebank sitt samfunnsoppdrag. Arbeidet på området er risikobasert og inngår som del av den totale risikostyringen. Gjennom et omfattende internt rammeverk og leveranser fra Eika Gruppen, er det innført vesentlige tiltak for å hindre at banken blir misbrukt som ledd i hvitvasking og terrorfinansiering. Minimum årlig får styret forelagt en risikovurdering og handlingsplan for området. I tillegg mottar styret periodisk risikorapport med en redegjørelse av utviklingen på området og status på handlingsplanaktiviteter.
Banken etterlever undersøkelsesplikten for alle mistenkelige forhold og terskelen for å varsle relevante myndighetsorganer er lav.
Tinde Sparebank ser alvorlig på korrupsjon knyttet til ansatte, kunder og forretningsbindelser. God kommunikasjon, retningslinjer, opplæring og tydelige forventninger bidrar til å bygge god compliancekultur. Ant-korrupsjonsarbeid er omtalt i etiske retningslinjer og annet relevant internt regelverk.
I 2025 har banken sendt 177 (135) saker til Enheten for finansiell etterretning i Økokrim for videre oppfølging.
Styret
I vedtaket for gjennomføringen av sammenslåingen (fusjonsplanen og vedtektene) av Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank, ble partene enige om at styret for Tinde Sparebank skal bestå av 8 personer, hvorav 2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Ved første gangs valg ble styrets leder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen i Romsdal Sparebank, og styrets nestleder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen i Sunndal Sparebank. For å ivareta kontinuitet ble det ved første gangs valg vedtatt at to medlemmer og ett medlem fra hver av de tidligere bankene skulle velges for en periode på henholdsvis to år og ett år. De som ble valgt er
- Iver Kristian Arnesen (leder), valgt for 2 år
- Magnhild Pape Meringen (nestleder), valgt for 2 år
- Tonje Sellevoll Imafidon (medlem), valgt for 2 år
- Roar Ørsund (medlem), valgt for 2 år
- Ingunn Molden Sylte (medlem), valgt for 1 år
- Svein Arve Tronsgård (medlem), valgt for 1 år
- Kjersti Helen Haugen (ansattvalgt medlem), valgt for 2 år
- Knut Bertil Øygard (ansattvalg medlem), valgt for 2 år
- Randi Havnes (ansattvalgt varamedlem), valgt for 2 år
- Rolf Erik Sandvær (ansattvalgt varamedlem), valgt for 2 år
Styre- og ledelsesansvarsforsikring
Sammen med øvrige banker i Eika, har Tinde Sparebank inngått en koassuranse-avtale for styre- og ledelsesansvarsforsikring. Enhver fysisk person som er tidligere, nåværende eller fremtidig medlem av bankens styre og/eller ledelsen, generalforsamling eller tilsvarende styreorgan er omfattet av forsikringsdekningen.
Forsikringen omfatter erstatningsansvar for formueskade som følge av krav mot sikrede i forsikringsperioden, og som følge av en påstått ansvarsbetinget handling eller unnlatelse i egenskap av å være medlem av styret, ledelse, medlem av generalforsamling eller tilsvarende styreorgan og ansatt som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar eller medvirkningsansvar.
Bankens egenkapitalbevis
Bankens egenkapitalbevis er notert på Euronext Growth Oslo (TINDE) og kursen var NOK 122,0 ved utgangen av 2025.
Tinde Sparebank har en målsetting om å dele ut et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte over tid. Forutsatt at myndighetskrav til kapital er oppfylt, er målsettingen å dele ut et kontantutbytte på 70-100 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet hvert år. Den langsiktige målsettingen er å oppnå et nettoresultat som gir en egenkapitalavkastning på minst 10 prosent.
Ved utgangen av 2025 hadde banken 1 146 private og institusjonelle egenkapitalbeviseiere. Siste tolv måneder er antallet investorer økt med 587 eller 105 prosent. Dette skyldes i hovedsak fusjonen mellom Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank fra 2. juni 2025. Største eier ved utgangen av 2025 er verdipapirfondet Eika Egenkapitalbevis med en eierandel på 4,23 prosent av egenkapitalbevisene.
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i Tinde Sparebank omfatter de verdier, mål, strategier og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter. Dette legger grunnlaget for langsiktig verdiskaping til det beste for eiere, kunder og andre interessenter.
Tinde Sparebank vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan disse fungerer. Banken redegjør for prinsipper og praksis for god eierstyring og selskapsledelse i samsvar med regnskapslovens § 2-9 og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES).
Det vises til eget kapittel i årsrapporten som gir en nærmere redegjørelse av eierstyring og selskapsledelse.
Samfunnsansvar, bærekraft og åpenhetsloven
Verden står overfor store klimaendringer. Foruten skade på natur og samfunn, er klimaendringene noe som også kan påvirke finansiell stabilitet. Finansnæringen, som Tinde Sparebank er en del av, vil gjennom sin aktivitet påvirke klima og natur både indirekte og direkte. Bærekraft og styring av klimarisiko er derfor en integrert del av bankens strategi.
For Tinde Sparebank handler samfunnsansvar om hvordan vi skaper verdier ved å forstå risiko og vurdere muligheter i et langsiktig perspektiv. I dette ligger sosiale og miljømessige hensyn i daglige aktiviteter og drift. Ansvarlig bankdrift handler om åpenhet og transparens i møte med kunder, i utøvelsen av egen forretning, hvilke virksomheter vi investerer i, krav vi stiller til våre leverandører og hva vi skal vektlegge for å oppnå en bærekraftig drift. Menneske- og arbeidstakerrettigheter skal respekteres og vi skal etterleve norsk lov.
Allmennyttig virksomhet
Begge de to tidligere bankene, nå Tinde Sparebank, har lange tradisjoner for å reinvestere deler av overskuddet i form av gaver til prosjekter og aktiviteter som gagner lokalsamfunnene og allmennheten. I tillegg kommer kommersielle sponsoravtaler som skal bidra til å opprettholde og utvikle aktiviteter i nedslagsfeltet hvor banken opererer, i særlig grad tiltak rettet mot barn og unge.
Bankenes allmennyttige virksomhet har vært en sentral del av virksomheten i mer enn 100 år. I disse årene har vi bidratt til å skape tryggere og bedre lokalsamfunn ved å gi støtte til ideelle organisasjoner, idrett, kultur, arrangementer, utdanning, helse- og velferdstjenester, lekeplasser mv.
Bærekraft i Eika Alliansen
Eika etablerte i 2025 et felles fagmiljø for bærekraft som skal styrke bankenes arbeid gjennom deling av innsikt, metodikk og verktøy. Som en del av Eika Alliansen drar Tinde Sparebank nytte av felles kompetanse, standarder og løsninger som gjør bærekraftsarbeidet mer effektivt og helhetlig.
Reguleringene legger i økende grad vekt på risikostyring, og Eika har derfor etablert et felles prosjekt for å støtte bankene i å møte nye krav til håndtering av ESG‑risiko.
I tillegg til felles leveranser i alliansen, har banken tilsluttet seg Eika Bærekrafts frivillige tilleggstjeneste («Full pakke») for operasjonell og strategisk støtte i bærekraftsarbeidet. Tjenesten omfatter blant annet malverk og veiledning for rapportering etter VSME, metodikk og støtte til dobbel vesentlighetsanalyse, samt kurs og faglige nettverk. Formålet er helhetlig, koordinert og faglig robust rammeverk som styrker etterlevelse, kompetanse og gjennomføringsevne.
Bærekraftsrapportering
2025 blir første år som banken rapporterer i henhold til VSME‑standarden. VSME er en frivillig europeisk standard som gir små og mellomstore virksomheter et enkelt og pålitelig rammeverk for bærekraftsrapportering. Standarden gjør det mulig å levere strukturert og sammenlignbar informasjon, og den bidrar samtidig til bedre styring av egne miljømessige og sosiale forhold. For Tinde Sparebank gir dette et tydelig og effektivt grunnlag for å følge utviklingen over tid og svare på økende krav til åpenhet og bærekraft. Se eget kapittel om bærekraft i årsrapporten for fullstendig rapport.
Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
I tråd med åpenhetslovens § 5 skal Tinde Sparebank redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetslovens § 4. Gjennom åpenhetsloven pålegges banken en rekke plikter knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og skal gi alle interessenter rett til informasjon om håndtering av faktiske og mulige negative konsekvenser for disse rettighetene.
Aktsomhetsvurderingene skal gjøres for vesentlige forhold i egen verdikjede. Det er utarbeidet egen rapport om aktsomhetsvurderingene som er offentliggjort på bankens hjemmesider. Det er ikke avdekket forhold i egen virksomhet eller hos noen av våre leverandører som er i brudd med menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Banken vurderer status på arbeidet med aktsomhetsvurderinger som tilfredsstillende.
Ekstern revisjon
Bankens ansvarlige revisor er BDO AS.
Fortsatt drift
Banken har god soliditet og inntjening, og årsregnskapet gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling. I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning, regnskapslovens §4-5, er årsregnskapet utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.
Hendelser etter balansedagen
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som vurderes å ha vesentlig innvirkning på bankens resultat eller finansielle stilling.
Det er foreslått å dele ut et kontantutbytte på 26,7 millioner kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne. Forslaget er ikke vedtatt på balansedagen og er derfor ikke bokført som gjeld i balansen, men er bokført på utjevningsfondet inntil endelig vedtak fra Generalforsamlingen foreligger 26. mars 2026.
Utsikter for 2026
Tinde Sparebank ble en realitet 2. juni 2025, da tidligere Sunndal Sparebank og Romsdal Sparebank ble juridisk fusjonert. Hovedformålene med fusjonen er å styrke konkurransekraften i Møre og Romsdal, samt øke robustheten og redusere sårbarheter gjennom større og sterkere fagmiljøer. Den 3.-5. oktober gjennomførte banken en vellykket teknisk fusjon ved at kunder og kontoer i tidligere Sunndal Sparebank ble overført til felles systemplattform i Tinde Sparebank. Integrasjonsprosessen har pågått i om lag ett år hvor hovedfokus, foruten forberedelser til juridisk og teknisk fusjon, har vært å utvikle ny strategisk retning, etablere ny organisasjonsstruktur og starte reisen med å bygge ny organisasjonskultur. Tinde Sparebank skal bidra til videre vekst og utvikling for bedrifter og privatpersoner i bankens nedslagsfelt, og har en solid kapitalbase for fremtidig lønnsom drift.
I tredje kvartal informerte styret om at Tinde Sparebank skal starte en prosess for opplisting fra Euronext Growth Oslo til Euronext Oslo Børs (hovedlisten). Planen er fortsatt å søke opplisting, forutsatt at nødvendige forhold for slik opplisting oppfylles (herunder markedsforhold).
Bankens utbyttepolitikk tar utgangspunkt i nivå for soliditet, regulatoriske krav, risikotoleranse og strategisk ambisjonsnivå. Med innføring av CRR3 fra 1. april 2025 er bankens strategiske fleksibilitet styrket gjennom økte muligheter for kredittvekst og større utbyttekapasitet. Det er over tid et mål å oppnå gode økonomiske resultater, som skal gi en lønnsom avkastning på egenkapitalen og med det et attraktivt kontantutbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene. Målsetting med utbyttepolitikken er å kunne gi et kontantutbytte i intervallet 70-100 prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av nettoresultatet.
Risikoeksponeringen innenfor kreditt-, likviditet og markedsrisiko ligger godt innenfor styrets fastsatte rammer ved utgangen av kvartalet. Myndighetskravet til likviditet er godt oppfylt og ved utgangen av desember rapporterer banken en LCR på 229 (181) og NSFR 128 (134) prosent, begge godt over minstekravet på 100 prosent.
Til tross for økte geopolitiske spenninger og handelsuro, har internasjonal økonomisk aktivitet holdt seg oppe i 2025. Usikkerheten i handelspolitikken er økt vesentlig siste tolv måneder, men har samtidig avtatt noe siden i vår. Hos Norges viktigste handelspartnere har veksten tiltatt som følge av betydelig fall i prisveksten. Det har bidratt til at husholdningene har fått reallønnsvekst og gitt sentralbankene rom til å senke styringsrentene. I Euroområdet er prisveksten nå nær inflasjonsmålet. Den økte proteksjonismen i USA, gjennom høye tollsatser, kan dog over tid bidra til å dempe den økonomiske veksten til landene som handler med USA. Det er grunn til å tro at fortsatt internasjonal uro, vil skape svingninger i finansmarkedene i tiden framover.
I pengepolitisk rapport fra desember opplyser Norges Bank at bedrifts- og boliginvesteringene falt mye i kjølvannet av pandemien, og at veksten i bruttonasjonalprodukt har vært lav i 2023 og 2024. Utviklingen var særlig svak i de delene av økonomien hvor renten virker kraftigst. Boliginvesteringene falt mye, og det har vært lav vekst i privat forbruk. Det samme gjaldt bedriftsinvesteringene. I norsk økonomi har etterspørselen fra det offentlige, eksport og petroleumsinvesteringer, kompensert for manglende vekstimpulser fra husholdningene og bedriftene. Som følge av reduserte renter og god lønnsvekst de siste par-tre årene, er etterspørselsbildet endret i 2025. Privat forbruk er økende, og boliginvesteringene har steget noe fra et lavt nivå.
På sitt rentemøte 18. desember besluttet komiteen i Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,00 prosent. Dette var i tråd med sentralbankens signaler fra rentemøtet i september, og at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk. Dette begrunnes med at prisveksten fortsatt ligger godt over inflasjonsmålet på 2 prosent, at kapasitetsutnyttelsen i økonomien er høy og at sysselsettingen trolig vil ligge på et høyt nivå også framover. Videre opprettholdt Norges Bank sin vurdering av det økonomiske bildet på rentemøtet 26. januar 2026, og anslår at styringsrenten kan bli redusert én gang i 2026 forutsatt at utviklingen blir som sentralbanken anslår.
Husholdningene har fortsatt sin rekordhøye finansielle sparing gjennom 2024 og 2025. Sparingen ligger nå på sitt høyeste nivå noensinne observert. Husholdningene har styrket evnen betydelig til å gjennomføre større realinvesteringer som kjøp av ny bolig og rehabilitering, men holdes tilbake av lav tro på egen og landets økonomiske situasjon. Aktivitetsnivået i norsk økonomi er høyt og forventes å fortsette inn i 2026, med unntak for eiendom og bygg og anlegg.
Med solid kapitalbase og økt organisasjonsmessig kapasitet, mener styret at Tinde Sparebank har et godt fundament for økt kredittvekst mot bedrifter og personkunder i Møre og Romsdal. Over tid skal ny strategi for banken bidra til verdiskaping for kunder, eiere og lokalsamfunn gjennom styrket markedsposisjon og økt lønnsomhet.
Tinde Sparebanks langsiktige finansielle målsettinger er en egenkapitalavkastning som overstiger 10 prosent og en kostnadsprosent lavere enn 40 prosent.
Styret vil takke medarbeidere og tillitsvalgte for stort engasjement og solid innsats i året som gikk. Videre vil styret også takke kunder, egenkapitalbeviseiere og forretningsforbindelser med god oppslutning om Tinde Sparebank i 2025.
Erklæring fra Styret og daglig leder
Det har ikke vært transaksjoner med nærstående i rapporteringsperioden som har hatt betydning for bankens finansielle stilling eller resultat. Styret bekrefter at
- styrets beretning og årsregnskapet etter vår beste overbevisning gir ett rettvisende bilde over viktige begivenheter i regnskapsperioden og dets innflytelse på regnskapet,
- årsregnskapet etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene gir ett rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og resultat,
- det er gitt en rettvisende oversikt over de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står overfor i neste regnskapsperiode.
Styret i Tinde Sparebank
Elnesvågen, 31. desember 2025
4. mars 2026
Iver Kristian Arnesen
Styreleder
Magnhild Pape Meringen
Nestleder
Ingunn Molden Sylte
Styremedlem
Roar Ørsund
Styremedlem
Svein Arve Tronsgård
Styremedlem
Tonje Sellevoll Imafidon
Styremedlem
Knut Bertil Øygard
Styremedlem
Ansatterepresentant
Kjersti Helen Haugen
Styremedlem
Ansatterepresentant
Jonny Engdahl
Adm. banksjef

