Årsrapport 2025

For boligeiendom består utslippsdataene av lån med sikkerhet i boligtypene enebolig, tomannsbolig, rekkehus og leiligheter, både fra personmarkedet og fra boliger til utleie i bedriftsmarkedet. Finansierte utslipp for hele borettslag (hele bygningen) inngår ikke i rapporten. Eiendomsverdi leverer informasjon om estimert energiforbruk og estimert CO2-utslipp per eiendom, og dette brukes til å beregne de finansierte klimagassutslippene.

Eiendomsverdi AS leverer energidata basert på enten tilgjengelig energikarakter fra Enova, eller estimerte utslipp ut ifra en metode og data levert fra Simien. Den første kvalifiserer til datakvalitetsscore 3, mens den andre kvalifiserer til datakvalitetsscore 3 eller 4. Finans Norges veileder viser til at estimeringsmodeller kan gis nivå 3 dersom de har tilfredsstillende treffsikkerhet testet mot andre datakilder/gjennomsnittbetraktninger. Dette har Eiendomsverdi testet, og vist at Simien/Eiendomsverdis beregninger treffer bedre på faktisk energibruk enn ved bruk av vedlegget i energiattesten. Derfor har vi valgt å gi datakvalitet 3 på hele porteføljen. Viser til Eiendomsverdi sitt PCAF-rammeverk fra 2025 for mer informasjon om datakvaliteten: Eiendomsverdi AS

Utslippsfaktorer leveres av Eiendomsverdi som igjen bruker NVE sine strømdeklarasjoner. Disse oppdateres årlig og publiseres her: NVE strømdeklarasjoner

For alle de fire boligtypene og alle Eika-bankene samlet, får 99% av eiendommene beregnet estimerte CO2-utslipp. Dekningsgraden er noe lavere for leiligheter, og er på 98 %. Hele borettslag (bygningen) er ikke inkludert i rapporten og beregning av dekningsgrad.

Netto AS leverer energidata basert på enten tilgjengelig energikarakter fra Enova, eller estimerte utslipp ut ifra deres egen metode i samsvar med Finans Norge og PCAF-retningslinjene. For bygninger med energimerke estimeres utslipp basert på levert energiverdi fra hvert enkelt energimerke. Dette gir datakvalitet 3. For bygninger uten energimerke, estimeres energiforbruk ved hjelp av CRREM-avkarboniseringsveier. Disse gir referanseverdier for energiintensitet basert på bygningstype, lokasjon og vurderings år, noe som gir datakvalitet 4. Byggene populeres ved å slå opp eiendommen i matrikkelen og finne tilhørende bygg. Det betyr at et objekt fra banken kan repeteres flere ganger, siden det ofte er flere bygninger per matrikkelenhet som banken har pant i. Dette er forsøkt tatt høyde for i beregningene, men totalt sett har vi vurdert datakvaliteten i porteføljen til et konservativt estimat på 4.

Utslippsfaktorer leveres av Netto som igjen bruker NVE sine strømdeklarasjoner.

Dekningsgraden påvirkes av registrert anvendelse i kredittprosessen. Er næringsbygget registrert med anvendelse som forretning-, industri-, kontor-, landbruk-, næring-, bolig og forr.-, eller lagerbygg er dekningsgraden tilnærmet 100%. Er næringsbygget registrert med anvendelse bolig er det ikke inkludert her, men under rapporten for bolig.

De finansierte utslippene inkluderer fire ulike typer kjøpetøy: personbil, buss, små godsbil og stor lastebil, samt fire ulike typer drivstoff: bensin, diesel, elektrisk, og ladbar hybrid (Plug-in-hybrid). Ikke-ladbare hybridkjøretøy regnes som bensin eller dieselbiler etter hva slags drivstoff kjøretøyet bruker.

Data om kjørelengder hentes fra SSB og estimert drivstofforbruk for ulike kjøretøy (WLTP/NEDC) hentes fra Statens veivesen. Der det er ukjent om NEDC eller WLTP er brukt som målemetode, er NEDC antatt og utslippstallene oppjustert. Dette gjelder noen bensin- og dieseldrevne kjøretøy.

Utslippene fra helelektriske kjøretøy er av hensyn til vedlikehold, modellering og tilgjengelighet av data et konservativt estimat som overvurderer de faktiske utslippene noe. Datakvalitetsscoren er satt ned tilsvarende det den ville vært uten denne overvurderingen.

Totalt for hele porteføljen er datakvaliteten i henhold til PCAF-score rett over 2.

Utslippsfaktor for bensin og diesel hentes fra Miljødirektoratet og for strøm hentes fra NVE.

Utslippstallene inkluderer kjøretøy finansiert av Eika Digitalbank, men formidlet av banken og kjøretøy finansiert av banken selv. Kjøretøy som er finansiert gjennom refinansiering av boliglån er ikke inkludert.

De finansierte utslippene for landbruk er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data om bedriftskunder fra produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak fra Landbruksdirektoratet (Data Norge), og bankens egne regnskapstall fra porteføljen. Dette gir en datakvalitet lik 3 etter PCAFs datakvalitetshierarki.

Bankens andel av utslipp beregnes ut ifra eksponering mot landbrukskunden sett i forhold til verdien av denne kundens pant. Finans Norge har ikke identifisert noen norske landbrukskunder som er store nok til at finansforetak i Norge har tilgang på selskapsverdi inkludert kontanter for bruk i telleren for fordelingsfaktoren.

I stedet anbefales det å fordele klimagassutslippene i tråd med kundens belåningsgrad (loan to value, LTV). Belåningsgraden beregnes på bakgrunn av hver enkelt banks verdsettelsesmodell for landbruket. Disse verdsettelsesmodellene inkluderer normalt bondens hus. I Norge er typisk bankfinansiering av landbruket en blanding av hus og gårdsdrift, som regel uten at banken har mulighet til å identifisere hva av lånet som går til hva. I praksis blir dermed finansieringsgraden felles for hus og gårdsdriften.

Utslippsfaktorer er hentet fra Platon-rapport 5/2022, som er i tråd med anbefaling av Finans Norge.

Dekningsgraden er 89%.